Pasjon på Påskeaften

Påskeaften - Lørdag 30. mars kl 14.30 finner siste konsert i en serie musikalske undringer knyttet til Grøne sjøar og blått blod sted på Kunsthuset Kabuso, Øystese i Hardanger. Her er en kort pressemelding:

Folgefonna

Lidenskap og lidelse

Den tredje og siste musikalske undringen knyttet til utstillingen "Grøne sjøar og blått blod" er en pasjon over den smeltende isbreen i Hardangerfjorden. Det handler denne gangen om både lidenskap og lidelse. I Bengalbukta er vannet blitt varmere og stormene slår oftere og mere voldsom enn noensinne inn over Bangladesh. Samtidig som folk rundt ekvatoren flykter fra klimaendringene, merker temperaturstigingen isbreen som ruger som ei dronning over Vestlandet med utsyn til den hyperaktive oljenæringen. Folgefonna smelter - "Ho" lider. Vestlendingene er på sin side blind for konsekvensene av den dedikerte og oppjagede dansen rundt oljetønnfatene.

Video med tekstar av Heidi Tronsmo

GRØNE SJØAR OG BLÅTT BLOD from Glenn Erik Haugland on Vimeo.

Åpning i dag

Stille før stormen.

Bildet er tatt tidlig i dag morges. I vindu henger skulpturene som er en del av installasjonen Sikt.

I dag er det konsert og åpning. Den første konserten - er en musikalsk undring over hvem Folgefonna er. Kven er Ho? - spør vi både gjennom musikk og samtale med Folgefonna-ekspert Professor Jostein Bakke.

Her fra riggingen av utstillingen.

Kan man høre CO2?

De fleste av oss ønsker å gjøre noe med klimaproblemene.
De fleste av oss vil verne sårbare havområder som Lofothavet mot oljeutvinning. 

De fleste av oss skjønner alvoret med de altfor store CO2-utslippene.

Vi klarer likefullt ikke å snu utviklingen.

Hvorfor?

Drivkreftene for stadig høyere olje og gassutvinning er sterke og virker passiviserende. 
Men kanskje ligger forklaringen på handlingsvegringen nærmere enn vi tror? 

Co2 kan hverken høres, tas på eller sees. 
Klimaendringene er som trær som faller i skogen for seg selv.
Ut av syne, ute av sinn.
Det som ikke føles eller sanses er heller ikke sant.

Klimaproblemene oppleves rett og slett ikke som et problem det må gjøres noe med.

Grøne sjøar og blått blod er en 2 måneder lang utstilling med 4 konserter på Kunsthuset Kabuso i Øystese. Ved bruk av skulpturer, video, tekster, lyd og tegninger gjør Carl Martin Hansen, Glenn Erik Haugland og Heidi Tronsmo forsøk på å gjøre klimaendringene, og måten dette tærer på Folgefonna til en sansemessig erfaring.

Produksjonen åpner lørdag førstkommende 16.2 kl 14.30. Samme dag, kl. 16, spilles den første av 4 konserter. Komponist Glenn Erik Haugland har valgt å kalle disse konsertene musikalske undringer. På scenen har han med seg breforsker Jostein Bakke fra Bjerknesinstituttet som sammen med musikerne Jostein Stalheim, Heidi Tronsmo, Ivar Kolve og Anne Goro Haugland spør; Kven er Ho?

Noen kaller Folgefonna for Ho, andre har gitt henne navn som "Den kvite jomfru", og lignenede. Det er en fin ting at folk ønsker å personifisere og på den måten ivareta naturfenomen som denne breen i vår eget nabolag. Jeg er sikker på at mange vil komme til å oppleve det som deprimerende når breen forsvinner. Bresmeltingen er imidlertid et tegn på langt mere alvorlige hendelser som kan ramme oss alle. Folgefonna er klimaforskernes "kanarifugl" - en varsler om verdens helsetilstand.

Denne første musikalske undringen handler om Folgefonna, Ho, - og vi, betrakterene, som ser henne på avstand.

Natt vaker, 

rir uroleg over himmelen på inspeksjon.

Ho minkar.

Trivst ho ikkje?

(Heidi Tronsmo)

16 Dager til den 16. Februar

Folgefonno sett fra Kongshaugen på Haugland

vi kan se henne fra kongehaugene

hun breier seg ut mellom de høye fjellene

en enorm dame som gjør inntrykk

vi står på historisk grunn og ser

på fortid og fremtid

hun vet

og vi vet

nå trekker hun seg tilbake

den gamle damen pudrer seg med litt nysnø og trekker seg tilbake

hun skjuler furer, sprekker og misfarging,

blender oss med sin skjønnhet, leker med lyset, bytter farge med himmelen,

hvit, blå, grå, blå, hvit,

de skarpe konturene viskes ut, gjemmer seg, blir borte …

vi ser småkongene på haugland fortsette som før,

de sjefer over hver sin haug, titter bort på Fonno

og lar seg forføre

Arbeid pågår!

Slik er det gjerne med utviklingen av nye prosjekter. De forandrer navn og karakter ettersom arbeidet pågår.

Dagens nyhet er at utstillingen Ho er blitt til Grøne sjøar og blått blod.

Navnet er hentet fra en av Heidi Tronsmo sine tekster, skrevet for utstillingen og konsertene. Teksten kan sees i sin helhet under og høres opplest denne videosnutten av Erling Wollestad (Erling skal delta på konserten i Kabuso 2. mars).

I dag

I dag er ho mjuk.

Ho flyt utover,

ligg under dyna til langt på dag,

ho rugar på den hemmelege verda si.

Ei rik verd,

med grøne sjøar og blått blod.

Prøvedag i Kabuso

Det nærmer seg åpningen av utstillingen Ho i Kabuso 16. februar. Carl Martin Hansen og Glenn Erik Haugland var i går på plass i kunsthuset i Øystese for å planlegge og prøve ut noen idéer rundt oppheng og høytalerplasseringer.

Ho fyller både utstillingssalen, foajéen og konsertsalen med hele 4 musikalske undringer. Den første er på åpningsdagen 16. februar kl 16.

 Carl Martin Hansen på plass i Kabuso

 Kanskje de skal henge i vinduet?

  Fungerende faglig leder i Kabuso, Bjørn Inge Follevaag i samtale med Carl Martin Hansen 

Konsulent Ann Charlotte Ellingsen,  Bjørn Inge Follevaag og Carl Martin Hansen